Etternavnet hennes har sin opprinnelse i Skottland. Antakelig helt perfekt – når du skal begynne med golf.

– Ja, det er det jeg satser på, sier Ingrid Johnsen Ledingham (35) og ler godt.

Hun ble en av 50 nye medlemmer i klubben i 2021.

– Det er fantastisk at så mange har fått øynene opp for golf. Den største veksten kommer i alderen 25-59 år. Vi ser også en stor økning i antallet kvinner, noe som er svært gledelig, sier Monica Wara, styreleder i golfklubben.

I strategiplanen har klubben et mål om 10 prosents årlig medlemsvekst – og i 2021 ble dette målet nådd og vel så det.

Ingrid Johnsen Ledingham, med et etternavn som opprinnelig kommer fra golfens hjemland, har hatt lyst til å prøve golf i mange år. Men det har liksom aldri blitt til det. Ikke før kolleger på jobben tipset henne om Veien Til Golf-kursene (VTG-kurs) som arrangeres på Breivikeidet.

Hun har ingen samboer eller kjæreste som spiller golf. Men flere av kollegene hennes i banken er ivrige golfspillere. Det ble hennes vei inn i denne verdenen.

– Jeg begynte på kurs i juni, og etterpå bodde jeg nærmest på golfbanen i ferien.

Med andre ord, her er klare tegn på at hun allerede er på god vei til å bli hekta.

– ALLE PRØVER Å HJELPE

Hun føler seg godt mottatt i miljøet. Sier at instruktørene på kurset gjorde en kjempejobb – og at de var flinke til å komme med tips og triks som var tilpasset hennes nivå som spiller.

– Etterpå har det ikke vært noen systematisk oppfølging av meg som nytt medlem. Oppfølgingen har vært mer uformell, der folk spør meg om hvordan det går. Ser folk meg stå og øve, så kommer de gjerne bort, og tilbyr råd og hjelp.

– Alle prøver å hjelpe etter beste evne, det er humor, og folk inviterer deg med på en golfrunde. Alle prater med alle, det er veldig hyggelig og et fint miljø.

Hun har brukt tid til å trene, og til å gå noen øvelsesrunder. Og hun er imponerende rasjonell i sin tenkning rundt dette med framgang og mestring i spillet.

FOKUSERT PÅ Å TRENE

– Jeg har ikke noe imot å plages med teknikken, fordi jeg vet at man blir bedre med trening. I år er jeg ikke så opptatt av å gå ned i hcp. Det får komme neste sesong. Denne sesongen bruker jeg på å bli bedre på hovedteknikkene, før jeg blir opptatt av å suse ut på banen og briljere.

Putting og chipping går greit, føler hun. Mer utfordrende er det å slå langt nok med jernene.

– Jeg merker at jeg må stå på en litt annen måte enn andre, for å kunne slå langt. Det er det jeg prøver å trene på nå. Hadde jeg kunne slå 150 meter med en jernkølle, ville jeg vært fornøyd.

Vakkert panorama på hull 17

Da hun kom ut på golfbanen i sommer, så hun den med ferske øyne – og de tankene hun gjorde seg, er interessante. Fordi det setter ting i et visst perspektiv:

– Man forventer kanskje ikke så veldig mye av en golfbane her i Arktis, så langt nord. Men da jeg kom ut og så at det var en ordentlig golfbane med fairwayer og greener, med de flotte omgivelsene, så ble jeg positivt overrasket. Veldig positivt overrasket over kvaliteten på banen, forteller Ingrid Johnsen Ledingham.

«GOLF-LEKTOR» WIKASTEEN

På et utslagssted på Breivikeidet står Bjørn Halvor Wikasteen og peker og forklarer, i en positur vi har blitt vante til å se ham i. Som instruktør og klubbens egen «golf-lektor».

Denne gangen er det sønnen Johannes (10) som får gode tips om grep, oppstilling, sving og balltreff. Gutten er i starten av sin golfkarriere, og gjør seg klar på utslaget på hull 10, svinger og treffer helt utmerket.

En sønn som ville spille golf, det var sånn Bjørn Halvor fattet interesse for instruktørrollen.

– Jeg kom med som assistent til PGA-pro Vegard Andreas Haugen da han arbeidet her på banen. Så tok jeg trener 1-utdanning gjennom golfforbundet, forteller han.

KORONAEN OG HOVLAND

I dag er han VTG-ansvarlig i Tromsø Golfklubb. Hvert år må han ta en etterutdanningsmodul gjennom forbundet, for å holde kunnskapen vedlike.

Han og hans gode instruktørhjelpere i klubben har gjort en kjempejobb denne sommeren, og loset mange nybegynnere gjennom kursene.

Enten gjennom ordinære VTG-kurs, som innebærer teori, trening og praksis i løpet av tre ettermiddager ute på Breivikeidet. Eller gjennom e-læringsopplegget, der man tar teorien hjemme, mens praksisen foregår ute på banen.

Bjørn Halvor Wikasteen følger nøye med teknikken, når sønnen Johannes slår ut

Golfveksten i Tromsø faller sammen med en boom i det øvrige golf-Norge. Forklaringene  kan være mange. Noen peker på koronapandemien, der golf har framstått som en trygg aktivitet. Eller viser til Viktor Hovlands kanonsuksess i den amerikanske PGA-touren.

Men det er også tatt gode rekrutteringsgrep i golfen både nasjonalt og i klubbene – der det gjøres mye godt arbeid.

– Golfforbundets satsing på sosiale medier for å rekruttere nye golfere har åpenbart hatt effekt. Jeg vil tro at snittalderen på de nye golferne våre ligger på 20-30 år. Unge voksne i Tromsø har fått øynene opp for golf, mener Wikasteen.

DEN NYE SUNNHETSPAKKEN

Han tror golf betraktes som en del av den nye sunnhetspakken blant mange. At man helst bør være aktiv utendørs, og samtidig være sosial.

– Med golf får du begge deler, sier han, som sjøl ble golfer da han arbeidet som dommerfullmektig i Molde på slutten av 1990-tallet. Han drar paralleller mellom golfen og jussen.

I golf kreves trening, trening og atter trening for å bli god. Teori og repetisjoner til kjedsomheten tar en. Men det er jo artig å spille.

– Dette er jo litt som i jussen. Studiet kan være kjedelig, men å praktisere som jurist er artig.

De to første nybegynnerkursene i 2022 er allerede spikret

Han synes det er en glede å se nye golfere som lærer seg spillet, som lykkes og som har glede av det. Skal golfen ha bærekraft, er nyrekruttering helt nødvendig.

– Golfen innebærer en evig læring. Jeg har aldri hørt om noen som er ferdig utlært i golf, sier Bjørn Halvor. Den beste opplevelsen han har hatt som golfinstruktør, fikk han på et litt uventet sted. I Tromsøhallen.

– Der deltok psykisk utviklingshemmede i et prosjekt i regi av idrettsforbundet. Da forstod jeg hva grenseløs idrett og idrettsglede er, sier Wikasteen.

OMBYGGE KORTHULLSBANEN?

Og det bringer ham over på korthullsbanen ute på Breivikeidet. Som han mener var en feilinvestering.

– Begrunnelsen for å bygge korthullsbanen var at vi måtte ha en ekstra bane, for å kunne ta unna all interessen og all trafikken av golfere som ville hope seg opp på 18-hullsbanen. Det ble jo ikke slik. Det ble brukt mye penger på korthullsbanen, og den investeringen har ikke svart til forventningene. Den gang hovedbanen ble bygget kunne disse pengene ha blitt brukt til noe annet, for eksempel til et vanningsanlegg på fairwayene.

Men korthullsbanen ligger nå der i dag. Ikke så mange bruker den, og Wikasteen ser et potensial her.

– Drømmen er å kunne ombygge deler av dagens korthullsanlegg, slik at den kan egne seg for prosjekter innen grenseløs idrett. Altså for mennesker med ulike funksjonshemninger.

– Jeg synes at Tromsø Golfklubb kunne spille en større rolle der. Samtidig ville vi kunne løfte golfen som et tilbud til flere grupper i samfunnet vårt, sier Bjørn Halvor Wikasteen.

(Av Bengt Nielsen)