Fra kyr til golf

Kyrne var borte. Sauene likeså.

De store jordene og områdene på eiendommen Skogholt på Breivikeidet var ikke lenger i bruk til jordbruk. Singvald Hansen og kona hadde avsluttet driften etter mange år i landbrukets tjeneste.

Utpå våren 1997 var de derfor ganske åpne for en helt ny og ukjent aktivitet på eiendommen sin. Noen hadde tipset om at golfklubben i Tromsø var på leting etter et egnet område for en golfbane.

Det var da Singvald bestemte seg for å ta en telefon til klubbens leder, Bernhard M. Nygård.

– Jeg sa til ham at de kunne komme og se på områdene litt senere, når snøen er borte. Men Bernhard svarte: «Vi kommer straks», forteller Singvald i dag. 87-åringen humrer litt med tanke på responsen som kom så momentant og kjapt.

Her ligger gården til Singvald Hansen og hans familie – rett ved golfbanen

Bernhard selv har beskrevet dette, i et lite historisk tilbakeblikk i forbindelse med golfklubbens 10 års jubileum (i 2006):

– Det ble omgående hurtigtur til Breivikeidet. Ernst Myrbakk, Tormod Harila og undertegnede. Vi så, snakket, og handlet fort. Vi kan vel si at fra da var løpet lagt.

GÅRDSBRUK SIDEN 1930-TALLET

For Singvald Hansen var golf en ukjent verden. Foreldrene hans hadde drevet gårdsbruket siden 1930-tallet, og tidlig i 1950-årene tok han formell utdanning innen landbruk – før han senere overtok driften av gården.

Hovedvirksomheten var melkeproduksjon. De hadde 10-12 kyr, samt noen sauer. De åpne jordene – noen av dem er en del av golfbanen i dag – var viktig slåttemark i fôrproduksjon. Om våren og høsten gikk det kyr og sauer her. Men i 1997 avsluttet de driften.

– Vi var vel sliten og lei. Dette var jo tungt arbeide, forteller Singvald Hansen.

Han visste ikke hva golf var. Men han hadde et søskenbarn i Narvik, der de hadde en bane inne i Skjomen.

– Vi avtalte at vi skulle dra og se på den. Vi syntes den så fin ut. Greenene var som fløyel å gå på.

TAR VARE PÅ JORDA

Ingen andre gårdsbruk på Breivikeidet hadde behov for tilleggsjord i sin drift. Så en golfbane ville ikke fortrenge annen jordbruksvirksomhet i området.

Masterplanen for banen på Breivikeidet, tegnet av Jan Sederholm

– Jeg hadde hørt om en golfbane sørpå, som under krigen ble omgjort til dyrka mark og ble brukt til matproduksjon. Vi tenkte at man faktisk tar vare på jorda med en golfbane, sier Singvald.

Nå skjedde ting rimelig kjapt. Den 13. november 1997 ble Breivikeidet Golfpark AS etablert, selskapet som skulle bygge, eie og drive golfbanen. (Selskapet skiftet senere navn til Tromsø Golfpark AS).

På den konstituerende generalforsamlingen ble følgende styre valgt: Bernhard M. Nygård (leder), Ernst Myrbakk og Terje Jacobsen.

SVENSK ARKITEKT

18-hullsbanen ble tegnet av den svenske golfarkitekten Jan Sederholm. Entreprenør Lasse Koivuniemi, Narvik/Sverige, skulle utføre byggingen av banen.

– Entreprenøren sa det slik, da han skulle beskrive jobben: Hvis det skulle finnes et lettere område å anlegge en golfbane på, så måtte det være i himmelen. Banearkitekten så på fjellene og omgivelsene, og sa det var vidunderlig, forteller Singvald Hansen.

Han og eier av naboeiendommen der landbruket ble nedlagt i 1977, leide ut jord til golfbanen for en periode på 40 år.

– Angrer du på det?

– Nei, jeg ville gjort det samme i dag. Det er så fint at jorda blir brukt, og at det ikke gror igjen. Golfbanen skaper virksomhet i bygda og det er bare trivelig og fint, sier Singvald – som selv arbeidet på golfbanen i flere år.

Konsekvensutredningen ble utført av Barlindhaug Consult, og var ferdig i 2000

Etter at beslutningen om Breivikeidet var tatt, tok det ikke lang tid før de første golfslagene ble slått der inne. 

Først på en ganske primitiv treningsbane. Om høstene hendte det at sauer snek seg inn gjennom gjerdet, og satte sine spor på banen. Det ble mange møkkaslag – der golfballen trillet mellom og ofte over saueskjiten. Men det var jo en sjarm med det også.

Målet var en 18-hullsbane, og arbeidet med en reguleringsplan kom tidlig i gang. Golfbanen skulle anlegges i et område med verneverdig kultur- og naturmiljø, og planene måtte justeres noe i henhold til det.

Fra utbyggingen av banen

I umiddelbar nærhet var det funnet over 100 år gamle samiske gammetufter, altså rester av eldgammel reindrift. Disse var automatisk fredete kulturminner, og førte til at Samisk kulturminneråd stilte krav om at det måtte utarbeides en konsekvensutredning.

Baneområdet er også omgitt av verneverdig naturmiljø, blant annet Breivikelva som er varig vernet, elvedeltaet Sandbukt som er et landskapsvernområde, og de spesielle Lokanmyrene.

KREVDE FORBUD MOT GOLF

Fra enkelte naturvernhold kom det protester. Natur og Ungdom, og Naturvernforbundet i Tromsø gikk sterkt ut mot golfplanene i en felles høringsuttalelse til reguleringsplanen i 1998:

– Vi krever at planene om golfbane i Tromsø stoppes, og at det vedtas et varig forbud mot nye golfbaner i Tromsøområdet, het det blant annet i uttalelsen, som ikke vant noe gehør.

Anleggsarbeidet på Breivikeidet kom i gang i 1999/2000. De første ni hullene var ferdigbygget utpå høsten 2000, men kunne ikke såes før året etter. Klubbmesterskapet i 2001 kunne ikke arrangeres på hjemmebane, men fant sted på golfbanen i Skjomen ved Narvik.

– Golfbanen vår kommer til å bli en perle som tromsøfolk vil bli stolte av, og som de vil spille på, glede seg over, og høste trivsel og helse i alle tider. Banen ligger i et fascinerende vakkert område. Den blir kvalitetsmessig av meget høy standard, og vil absolutt måle seg med de beste «anywhere», skrev Bernhard M. Nygård i et nyhetsbrev til medlemmene, den 17. juni 2001.

ÅPNET FOR SPILL

De første ni hull ble åpnet for spill tidlig sommer 2002, mens hele banen – alle 18 hull – ble tatt i bruk i august samme år.

I begynnelsen måtte hver golfer ha med en liten matte ut på banen. For å spille ballen på. Det sarte, nysådde gresset på banen måtte spares mest mulig.

I august 2003 ble 18-hullsbanen åpnet med stor festivitas

Den 30. august 2003 ble golfbanen offisielt åpnet med stor festivitas. Tormod Harila husker denne dagen meget godt:

– Jeg syntes det var fantastisk. Vi var stolte over å ha fått til verdens nordligste 18-hullsbane. Tilbakemeldingen fra golfere som kom på besøk, var at dette var utrolig eksklusivt og unikt.

Banen i seg selv kostet et sted rundt 21-22 millioner kroner. I årene etter har de totale investeringer på Breivikeidet kommet opp i anslagsvis 25-30 millioner kroner. Finansiert med aksjekapital, lån, tippemidler og andre offentlige bidrag.

På ettersommeren 2005 var golfbanen på sitt aller fineste

Bak etableringen av klubben og banen lå det en utrolig innsats fra mange. Men noen var spesielt viktige. Rune Karlsen, golfer og tidligere daglig leder av golfanlegget, oppsummerer det slik:

– Vi skal være takknemlige overfor Bernhard, Per, Tormod og Ernst. Uten dem hadde vi ikke hatt noen klubb eller bane. De og mange andre fortjener en stor takk for sin innsats.

(ETTERORD: Bernhard fikk nyte fruktene av den innsatsen han selv og mange andre la ned – og fikk i årene etter mange fine golfrunder på Breivikeidet.

Sommeren 2013 ble han intervjuet av avisa Nordlys. Han var da 87, og fortsatt i godt driv på golfbanen.

– Jeg føler en lykke og en glede når jeg er ute og går på golfbanen, fortalte han.

Bernhard Martin Nygård døde 10. juli 2014, 88 år gammel. Hver sesong arrangerer Tromsø Golfklubb «Bernhard Nygårds minneturnering», til ære for ham.)

(Av Bengt Nielsen)