Tok store tap :
Reddet golfbanen
Økonomien raknet. Konkursen lå meget nær.
2015 ble det mest dramatiske året for golfbanen på Breivikeidet – og året da Tromsø Golfklubb måtte gå inn i en helt ny rolle.
Fram til da var golfanlegget eid og drevet av Tromsø Golfpark AS – et aksjeselskap med golfklubben som hovedeier, samt noen større og svært mange mindre aksjonærer. Ved kjøp av en aksje fulgte det med en gullkantet rettighet: Rett til fritt spill på banen. I begynnelsen ble dette betraktet som et viktig lokkemiddel for å få ivrige golfere til å investere i aksjen.
Åse Krane var kommet inn som styreleder i parken i 2014/2015:
– Det hadde vært underskudd over flere år. Vi så raskt at det ikke var samsvar mellom inntekter og kostnader, forteller hun. Golfparken hadde betydelige låneforpliktelser, som tynget.
I løpet av ganske kort tid kom de i en situasjon, der de som styre var pliktig å stille spørsmål om det var grunnlag for videre drift.
– Vi hadde ingen valg den gangen, når vi ikke hadde lønn til de ansatte, forteller Krane.
IKKE BÆREKRAFTIG
– Golfklubben var majoritetseier i golfparken, og da klubbens inntekter også gikk nedover ble det reduserte overføringer til parken. Det økonomiske grunnlaget for å drive med denne organisasjonsmodellen var ikke bærekraftig, mente vi.
Åse sier styret stod overfor tre mulige løsninger:
Begjære oppbud i selskapet, altså en konkurs – der man helt klart kunne risikere å miste kontroll på anlegget og få uvisshet om videre drift.
Eller skaffe ny aksjekapital til parken, hente inn nye investorer.
Eller en styrt avvikling av aksjeselskapet, med overføring av eierskap og drift til Tromsø Golfklubb. Dette siste forutsatte en stor velvilje til gjeldssanering fra bankens side, og en velvilje fra kausjonister og aksjonærer til å ta tap på til sammen mange millioner kroner. Alle aksjonærer ville miste sine aksjer og retten til fritt spill.
Golfbanen ble berget. Foto: Frode Brox Pettersen
REDNINGSPAKKEN
Styret prøvde lenge å finne løsninger som kunne berge aksjeselskapet og videre drift. Men det var ikke mulig.
– Vi valgte å gå for en løsning som innebar en styrt avvikling, der golfklubben overtok og drev banen videre. Dette innebar at vi måtte jobbe fram en redningspakke, i samarbeid med Sparebanken Nord-Norge, de største aksjonærene og kausjonistene.
Krane hadde med seg en viktig juridisk bidragsyter i styret; advokat og golfer Bård Harila, som var nestleder. Bjørn Halvor Wikasteen bidro også på det juridiske området i denne prosessen.
– Det var mange som måtte ta et stort økonomisk tap. Både banken og private aksjonærer, enkelte av dem var også kausjonister for lån. Det var den tyngste materien å jobbe med. Det var tungt å forholde seg til, forteller hun i dag.
Men de klarte å sy sammen en redningspakke. I februar 2015 kunne Krane og Harila gå ut i avisa, og fortelle om løsningen: En styrt avvikling av aksjeselskapet.
SLETTER MILLIONER I GJELD
– Avtalen med Sparebanken Nord-Norge, som har vært velvillig og samarbeidet med oss, går ut på at gjelda reduseres fra dagens nivå på 14 millioner kroner til 4 millioner kroner, opplyste Bård Harila til avisa Nordlys den gang.
– De sletter seks millioner kroner i gjeld, og vi kommer ut av lånet i sveitserfranc. Hele anlegget, med alle rettigheter og forpliktelser, flyttes over fra Tromsø Golfpark til Tromsø Golfklubb. Når vi er ferdige med det, avvikles aksjeselskapet.
Alle aksjonærene tapte sine aksjer. For enkelte var det snakk om store summer: Tormod Harila, Per Krane og Ernst Myrbakk tapte til sammen flere millioner kroner, som storaksjonærer og kausjonister. Kausjonistene Bankgatakvartalet KS, Serepta AS, Myrbakk Eiendom AS og Pellerin AS gikk frivillig med på å dekke 60 prosent av det de hadde kausjonert for.
– Det er storsindig at de tar den, må jeg si, uttalte Åse Krane til avisa i februar 2015.
Tromsø Golfklubb overtok driften av golfbanen 1. mai 2015. Lånegjelda var nå nede i fire millioner, som man mente var håndterbart med de nye betingelser rundt driften. De tidligere aksjonærene, mange av dem blant de ivrigste golferne, hadde nemlig mistet retten til fritt spill. Nå måtte vi alle betale greenfee, i en eller annen form.
Tromsø Golfpark AS ble oppløst på en ekstraordinær generalforsamling i desember 2015.
Reidar Vollstad, tidligere økonomiansvarlig i golfparken
– EN FEILVURDERING
I ettertid er det flere som erkjenner at retten til fritt spill for aksjonærer var en tabbe.
– Den regelen skulle aldri vært vedtatt. Man hadde jo trøbbel med å få inn nok inntekter i driften, og det gikk galt i 2015. Det måtte gå sånn, sier Reidar Vollstad, som var økonomiansvarlig i golfparken i lengre perioder.
Også Ernst Myrbakk ser kritisk på dette i dag:
– Sett i ettertid, så var denne retten til fritt spill en feilvurdering. Jeg tar min del av skylda for det. Hadde vi ikke hatt den retten, ville det lettet driftsøkonomien betydelig.
Golfengasjementet på Breivikeidet kostet dem store summer. Var det verdt det?
– I mitt hode, ja, svarer Tormod Harila, uten å nøle. Han ville gjort det samme i dag, selv når han nå vet utfallet av investeringene.
– Det var nødvendig for å få banen. Selvsagt var det en risikosport å investere disse midlene, men det visste vi jo, understreker Harila. Han påpeker at mange har bidratt med mye på golfbanen og i klubben opp gjennom årene, og denne frivillige innsatsen har imponert ham.
– Men i startfasen var nok vårt bidrag viktig, sier han, som også har investert i golfanlegg i Sverige og andre steder i Nord-Norge.
– Golf betyr veldig mye for meg, og jeg vil si at mine investeringer i golf er gjort med hjertet. Alt kan ikke måles i økonomisk avkastning, sier Tormod Harila.
ER STOLT
Ernst Myrbakk er stolt over at vi har en golfbane, verdens nordligste 18-hullsbane.
– Det jeg har gjort, har jeg gjort. Jeg setter meg ikke ned og angrer, sier han om investeringene.
Både han, Per Krane og Tormod Harila er i dag æresmedlemmer i golfklubben.
– Det ble et dyrt medlemskap, ler Ernst.
– Men vi hadde råd til det den gang. Ingen av oss har vel grått av tapene.
(Av Bengt Nielsen)
