En ball, en golfkølle og litt grønt gress
- hva er magien?

For henne er golfen ren helsebot. Kjempegod trim.

Vi treffer Astrid Nordgård Knutsen idet hun runder de første ni – og gjør seg klar for utslaget på hull 10. De er fire damer i flighten, humøret er på topp og de er i godt driv.

– Golf er veldig artig, og veldig sosialt. Men jeg startet altfor sent. Ikke før jeg var 50 omtrent, sier hun.

Hva er det med denne golfen som gjør at mange av oss blir hektet – uansett når vi begynte? Og hva med golfbanen vår på Breivikeidet, hva mener vi om den?

Vi har spurt flere tromsøgolfere, og det har gitt mange kloke svar:

For Astrid Nordgård Knutsen er golf mye en familieaktivitet. Både mannen hennes og datteren hennes er ivrige golfere – og det blir mange runder sammen i løpet av sesongen.

– Det er en fin sport å ha i voksen alder, som pensjonist. Jeg prøver å få spilt to-tre runder i uka. I løpet av sommeren går jeg til sammen rundt 30-40 mil på ulike golfbaner rundt om, vi spiller jo på andre baner også.

For noen år tilbake gjennomgikk hun en større hjerteoperasjon.

– Etterpå har jeg hatt veldig godt av å gå, og få den trimmen som golfen gir. Den har vært viktig for meg. Det er helsebot, sier Astrid, som trives på banen på Breivikeidet. Den er lett å gå, og variert å spille.

EN DØRÅPNER

Under oppveksten var det fotball og ski som gjaldt for Pål Kristian Jensen. For 15 år siden kom golfen inn i bildet.

– Jeg har ikke sett meg tilbake siden.

Trønderen gjorde tromsøværing av seg i 2011, og golfen ble faktisk en viktig døråpner for ham. Den har gjort det lettere for ham som innflytter å skape seg et nettverk i byen.

– Debuten min på Breivikeidet var åpningsturneringen, der jeg ble satt i flight med Tormod Harila og Ernst Myrbakk. Jeg visste jo ikke hvem de var, og lo godt av deres «røverhistorier» om da de nesten fikk Bill Clinton ut på Breivikeidet.

Pål Kristian Jensen

Pål Kristian mener vi her i Tromsø har et unikt godt golfmiljø, der nærmest alle kjenner alle. Selv stortrives han – og framgangen som spiller har vært meget god. Nå ser han 3-tallet i hcp, noe som var utenkelig for ham for bare noen få år siden.

– Mye spill og god veiledning har ført til dette, som klubben og golfvenner har bidratt til, sier Pål Kristian.

– HYGGELIG Å VÆRE GOLFER

Ja, hva er det med denne golfen, Anne?

 – Jeg vet ikke. Det ligger sikkert noe i bølgedalen mellom total kollaps og det å mestre.

Anne Skancke Karlsen er inne på noe her. Disse variasjonene i prestasjoner som kan bringe oss til bristepunktet av irritasjon, men også gjøre oss jublende glade.

– Du trenger ikke være topptrent for å golfe, men man bør kanskje trene på det tekniske ved spillet. Poenget er at du kan ha golf som en fin fritidsaktivitet. Der andre går på fjellet og sliter på toppturer, så velger vi å være ute og slå baller – og til tider – irritere oss.

Man trenger ikke konkurrere, hvis man ikke vil. Anne vil. Både hun og mannen Rune er ofte å se på deltakerlistene på turneringer, ikke bare på Breivikeidet, men i hele Nord-Norge. Ganske nylig ble hun nordnorsk seniormester, under NNM i Lofoten.

Anne Skancke Karlsen

De er også jevnlig på golfreiser utenlands.

– Jeg har kolleger som mener jeg lever et jetset-liv, der jeg bare farter rundt og golfer. Det er jo sagt med glimt i øyet, og jeg tror de er mest misunnelige, sier hun leende.

Anne gleder seg over egne gode prestasjoner på banen, men også over andres.

–  Jeg synes rett og slett det er hyggelig å være golfer. Vi er jo stort sett greie mot hverandre, og har en hyggelig og fin tone.

SOM JULAFTEN

Anders Nordøy Snellingen har spilt golf siden han var rundt 14 år gammel. Det er 20 år siden, og han har det fortsatt moro med spillet.

– Hver ny runde var som julaften da jeg begynte med golf. De beste opplevelser i livet er ofte preget av forventninger og spenning, men også skuffelser. Slik er det også med golfen, og det er nok forklaringen bak denne avhengigheten.

Anders Snellingen

Golf er en virkelig artig ballsport, kombinert med det sosiale, mener han. Det er få ting som føles så godt som et skikkelig godt balltreff.

– Jeg blir glad av gode fairwaytreff, og – kanskje særlig i Tromsø – godt vær!

Anders er klokkeklar i sin dom over banen: Den er fantastisk fin, takket være banemannskapet.

– Jeg mener at de tidvis røffe bane- og værforholdene gjør oss til bedre golfere.

SPENNINGEN OG OPPTURENE

Eva Sparrman er svensk, fra Karlstadområdet, og kom til Tromsø i 1981. Men grønt kort (forgjengeren til VTG-kurset) tok hun ikke før i 2014.

Spenningsmomentet i spillet. Oppturene som gjør at man blir så giret og synes det er fantastisk gøy. Nedturene som bringer deg ned på jorda igjen. Joda, det er golfen for henne.

Kombinert med å være ut, og få både trim og frisk luft.

– Når man har kjent litt på nedturene, så føler man at dette skal man ikke være fornøyd med. Man får en ekstra drive for å trene mer, få litt instruksjon, for å kunne mestre, bli bedre. En del av sportens egenart er at du også konkurrerer med deg sjøl hele tiden, sier hun, som er en av de som har engasjert seg aktivt for å holde damegolfen vedlike som gruppe i klubben. Tirsdager og torsdager er faste damedager, og de vil gjerne ha flere aktive golfdamer med.

Banen er fantastisk, med tanke på omgivelsene. En opplevelse i seg sjøl.

– Men vi sliter jo med gresset som gror sent og kanskje ikke i det hele tatt. Likevel, jeg synes det har blitt veldig bra de siste årene. Man må jo skjønne hvor man bor, mener Eva.

EN FRISONE

Hun er ganske fersk i gamet, Cathrine Nordahl. Hun begynte å spille, og ble medlem av Tromsø Golfklubb i 2020. Hvorfor golf? Jo, kjæresten ville begynne, og svigerforeldrene spiller. Da hev hun seg med.

For henne er golf en slags frisone. Nesten som i yoga – man er i nuet, borte fra det meste annet. Det er golfen og spillet som gjelder. I tillegg får du frisk luft og litt trim, uten å bli fysisk sliten.

– Men golf er vanskelig. Jeg topper ballen innimellom, og retninga blir litt feil. Å putte er det som går greit, men ellers trenger jeg å øve mye på resten. Har man roen, og klarer å slappe av så går det bedre, mener hun.

KONTRASTEN

Ken Moe Carstens peker også på svingningene mellom trøbbel og mestring, som vi golfere opplever.

Ken Moe Carstens

– Selve spillet er svært utfordrende, men samtidig kan man i korte perioder føle at man mestrer det til en viss grad. Kontrasten man opplever i forhold til at det er så vanskelig, samtidig som man får det til veldig bra ved enkelte slag, er både spennende og frustrerende.

Golf gir ham anledning til å være ute i frisk luft i timevis, selv om været ikke er så bra. Han tror det er det viktigste for ham. Så kommer den sosiale biten i tillegg.

– Man treffer nye mennesker i voksen alder, og får et såpass nært forhold til dem at man kan dra på lengre turer sammen for å spille golf. Det ville neppe vært tilfelle om en ikke hadde golf som en felles interesse, mener Ken.

HELT MAGISK

For Vibeke Ek er golf først og fremst morsomt. En lek. Men så er det dette konkurranseinstinktet da, som driver deg framover for å bli en bedre spiller – for å oppleve flere av de gode slagene.

– Slaget som gir den gode følelsen, der du kjenner at alt stemmer, og ser at ballen bare flyr framover. Wow.

– Eller den nydelige chip’en som går rett mot koppen. Det gir en mestringsfølelse.

Vibeke har både vært syk og frisk, og har erfart at golfen kan være med henne i alle faser av livet.

– Det betyr at golf er for alle, uansett fysisk utgangspunkt. Alle skal med, alle får være med og alle kan spille på lik linje, og det er det som er fint med hcp-systemet.

Bare det å komme seg ut på banen gir en glede. Følelsen av å være i aktivitet, omgitt av en fantastisk natur.

– Det er jo bare helt magisk.

Rune Karlsen, under en litt hustrig runde sommeren 2021

Han slo sitt aller første golfslag. Traff perfekt med syverjernet. Ballen fløy 130-140 meter.

– Da var det gjort, forteller Rune Karlsen. Han var fanget.

Siden har golf vært en betydelig del av livet hans. Både som dedikert golfspiller, som engasjert i utviklingen av golfen i Nord-Norge og som administrator på golfbanen på Breivikeidet – der han var daglig leder i årene 2011-2017.

– Golf er forunderlig lik livet som sådan. I løpet av en sesong spiller du sannsynligvis bedre enn ditt par eller på ditt par i rundt 25 prosent av rundene. I resten spiller du trolig litt dårligere. Handicapsystemet er basert på en sånn teoretisk fordeling av rundene, forteller Rune Karlsen.

Med andre ord; de fleste golfrundene vil være av den litt gråe sorten. Der man kaver litt.

FLEST HVERDAGER

– Også livet består av flest hverdager. Vi aksepterer jo det, fordi det er slik det er. Og det må vi gjøre i golfen også. Akseptere de litt grå sliterundene.

Men golfen er fantastisk – hver gang du gjør en feil, får du straks en sjanse til å rette den opp igjen med neste slag, framhever han. Det er i denne dynamikken magien ligger for ham – med feil, læring, mestring, glede og framgang. I tillegg får man trim, mye frisk luft, reiseopplevelser og blir kjent med nye mennesker.

Rune Karlsen

I utgangspunktet har Rune en systematisk tilnærming til golfen. I golfbagen må det for eksempel være orden. Hver kølle må stå på sin spesifikke plass. Uten unntak.

– Hvis kompisene skal gjøre meg et pek, så flytter de på en av køllene. Da blir jeg brakt litt ut av fatning.

BESTE BANEN I NORD

Han ser alltid etter metoder for å utvikle spillet sitt. Men hans golfpersonlighet er også litt splittet, for her er det ikke bare snakk systematikk. Her er også mye følelser og instinkt. Han følger ofte magefølelsen og ikke avstandsmåleren på de helt korte avstandene. Ser for seg et bilde av hvor og hvordan ballen skal fly. Tar ting litt på gehør.

– Det gjelder både når jeg spiller gitar og når jeg er på golfbanen.

Så har han noen sannhetens ord om golfbanen vår:

– Mange av oss har gått oss litt blinde i vår egen katedral. Vi ser ikke lenger fjellene og det flotte som ligger rundt oss, og tar det kanskje litt for gitt. Men gjestene våre ser det. De går rundt og sier: Wow!

– Utfra design og layout har vi den klart beste banen i Nord-Norge. Den er lettgått, det er kort vei mellom hullene, og omgivelsene med Lyngsalpene som kulisse er jo helt fantastiske, mener Rune Karlsen – som råder oss hjemmegolfere til å ta en liten stopp under rundene på Breivikeidet og bare se oss rundt. Se hva som omgir oss.

MONICA OG BANENS MASKOT

Hun hadde aldri trodd at golf var noe for henne. Så ble hun introdusert for spillet, av mannen Rolf. Da var det gjort.

I dag er Monica Wara ivrig golfer, og styreleder i Tromsø Golfklubb.

– Hele familien ble dratt med. Vi fant ut at dette var en utrolig fin ting man kunne gjøre sammen, både unge og gamle, forteller hun.

Hele familien inkluderer også hunden Lotta, som etter hvert er blitt banens maskot. Glad og fornøyd tripper hun rundt på banen, og hilser på alle hun kan.

Monica Wara og golfbanens maskot; Lotta

– Hun elsker å være på golfbanen og har vært med oss siden hun var valp. Hun følger både etikette og golfreglene, stopper ved utslagstedet og stiller seg bak oss når vi skal slå.

Golfen gir Monica mye; møter med andre mennesker, mye frisk luft og en dose med utfordringer.

– Det tok tid før jeg klarte å etablere en lavere hcp. Det var mye frustrasjon, og mang en gang skulle jeg slutte. Men som de fleste golfere så husker man best de gode slagene. Så jeg fortsatte.

– Hcp-systemet gjør at man kan konkurrere mot hvem som helst. Matchplay-konkurransen vi kjører gjennom sesongen er et godt eksempel på det. En fantastisk flott spilleform hvor alle kan være med.

Monica Wara syntes det var tungt å se golfbanen i juni i år (2021), da fairwayene lå brune som følge av vinterskadene.

– Det var vondt. Men nå synes jeg den er kjempefin. Det er helt nydelig her ute, og vi har helt fantastiske omgivelser.

ET LITE JUBILEUM

Fred Abelsen har et personlig golf-jubileum. Han har holdt på i ti år. For hans del handler en god del av golfen om konkurransen med seg sjøl – og driven for å bli stadig bedre.

– Jeg har egentlig et altfor sterkt konkurranseinstinkt. Til tider er det på et litt usunt nivå, der jeg kan bli forbanna på meg sjøl og da sannsynligvis ikke er verdens hyggeligste å gå med. Men jeg er nok blitt bedre på akkurat det, tror jeg.

Fred Abelsen

Han peker på en fin og viktig side ved golfen: Du trenger ikke de helt store fysiske forutsetningene, og det er en sport du kan holde på med lenge – i motsetning til fotball og mange andre idretter. Du kan spille når du er 20, og du kan spille når du er 60 eller eldre.

– Det er fantastisk at vi har en bane, med såpass få medlemmer og med de kostnadene det er å drive en golfbane. Omgivelsene er veldig fine, men man skulle selvsagt gjerne ønske en lengre sesong og at banen lå litt nærmere byen. Men det er en hyggelig plass å være, og et godt fristed, sier Fred Abelsen.

REN EUFORI

Stian Ørbeck Sørheim er ikke i tvil om hva som skaper glede for ham ute på banen:

– Et skikkelig godt balltreff gjør meg glad. Ren eufori!

Han spiller golf fordi det er kjempegøy, med trim, bedre helse, naturopplevelser og sosialt samvær som hyggelige bieffekter. Men det handler om noe mer:

Stian Ørbeck Sørheim

– Det er erkjennelsen av at man aldri blir utlært, og opplevelsen av at man mestrer stadig nye aspekter av spillet. Dessuten er det gøy at man kan konkurrere på tvers av ferdighetsnivå.

FRA 120 TIL 75

Frode Brox Pettersen tok grønt kort-kurs i 2006, men det tok ei tid før han ble skikkelig hekta.

– Jeg tror det var tredje året det eksploderte. I 2010 gikk jeg omlag 90 runder på ulike golfbaner. Det var vel da det tok av, og man ble helt gærn.

Hans score i klubbmesterskapene opp gjennom forteller om en bemerkelsesverdig framgang. I det første mesterskapet lå han på rundt 120 slag på rundene. Så banket han scorene nedover, til 75 slag – som er hans personlige rekord i klubbmesterskap.

Et godt slag gir ham glede ute på banen. Det trenger ikke være en kjempelang drive, det kan også dreie seg om en langputt som går i eller et supert redningsslag fra skogen. Golfen betyr også avkobling fra det meste annet.

Frode Brox Pettersen

– Når jeg spiller golf, tenker jeg bare på golf. Jeg tenker ikke på den rapporten jeg må levere på jobben i morgen, men på det neste slaget, sier han. Som har en ambisjon – med tanke på framtidige klubbmesterskap:

– Målet er fortsatt å slå han Marcus, sier Frode. Og ler litt.

For han mener mannen som er uslåelig når han stiller opp i klubbmesterskap; Marcus Dons.

(Av Bengt Nielsen)

Brukernavn Passord