For henne er golfen ren helsebot. Kjempegod trim.

Vi treffer Astrid Nordgård Knutsen idet hun runder de første ni – og gjør seg klar for utslaget på hull 10. De er fire damer i flighten, humøret er på topp og de er i godt driv.

– Golf er veldig artig, og veldig sosialt. Men jeg startet altfor sent. Ikke før jeg var 50 omtrent, sier hun.

Hva er det med denne golfen som gjør at mange av oss blir hektet – uansett når vi begynte? Og hva med golfbanen vår på Breivikeidet, hva mener vi om den?

Vi har spurt flere tromsøgolfere, og det har gitt mange kloke svar:

For Astrid Nordgård Knutsen er golf mye en familieaktivitet. Både mannen hennes og datteren hennes er ivrige golfere – og det blir mange runder sammen i løpet av sesongen.

– Det er en fin sport å ha i voksen alder, som pensjonist. Jeg prøver å få spilt to-tre runder i uka. I løpet av sommeren går jeg til sammen rundt 30-40 mil på ulike golfbaner rundt om, vi spiller jo på andre baner også.

For noen år tilbake gjennomgikk hun en større hjerteoperasjon.

– Etterpå har jeg hatt veldig godt av å gå, og få den trimmen som golfen gir. Den har vært viktig for meg. Det er helsebot, sier Astrid, som trives på banen på Breivikeidet. Den er lett å gå, og variert å spille.

EN DØRÅPNER

Under oppveksten var det fotball og ski som gjaldt for Pål Kristian Jensen. For 15 år siden kom golfen inn i bildet.

– Jeg har ikke sett meg tilbake siden.

Trønderen gjorde tromsøværing av seg i 2011, og golfen ble faktisk en viktig døråpner for ham. Den har gjort det lettere for ham som innflytter å skape seg et nettverk i byen.

– Debuten min på Breivikeidet var åpningsturneringen, der jeg ble satt i flight med Tormod Harila og Ernst Myrbakk. Jeg visste jo ikke hvem de var, og lo godt av deres «røverhistorier» om da de nesten fikk Bill Clinton ut på Breivikeidet.

Pål Kristian Jensen

Pål Kristian mener vi her i Tromsø har et unikt godt golfmiljø, der nærmest alle kjenner alle. Selv stortrives han – og framgangen som spiller har vært meget god. Nå ser han 3-tallet i hcp, noe som var utenkelig for ham for bare noen få år siden.

– Mye spill og god veiledning har ført til dette, som klubben og golfvenner har bidratt til, sier Pål Kristian.

– HYGGELIG Å VÆRE GOLFER

Ja, hva er det med denne golfen, Anne?

 – Jeg vet ikke. Det ligger sikkert noe i bølgedalen mellom total kollaps og det å mestre.

Anne Skancke Karlsen er inne på noe her. Disse variasjonene i prestasjoner som kan bringe oss til bristepunktet av irritasjon, men også gjøre oss jublende glade.

– Du trenger ikke være topptrent for å golfe, men man bør kanskje trene på det tekniske ved spillet. Poenget er at du kan ha golf som en fin fritidsaktivitet. Der andre går på fjellet og sliter på toppturer, så velger vi å være ute og slå baller – og til tider – irritere oss.

Man trenger ikke konkurrere, hvis man ikke vil. Anne vil. Både hun og mannen Rune er ofte å se på deltakerlistene på turneringer, ikke bare på Breivikeidet, men i hele Nord-Norge. Ganske nylig ble hun nordnorsk seniormester, under NNM i Lofoten.

Anne Skancke Karlsen

De er også jevnlig på golfreiser utenlands.

– Jeg har kolleger som mener jeg lever et jetset-liv, der jeg bare farter rundt og golfer. Det er jo sagt med glimt i øyet, og jeg tror de er mest misunnelige, sier hun leende.

Anne gleder seg over egne gode prestasjoner på banen, men også over andres.

–  Jeg synes rett og slett det er hyggelig å være golfer. Vi er jo stort sett greie mot hverandre, og har en hyggelig og fin tone.

SOM JULAFTEN

Anders Nordøy Snellingen har spilt golf siden han var rundt 14 år gammel. Det er 20 år siden, og han har det fortsatt moro med spillet.

– Hver ny runde var som julaften da jeg begynte med golf. De beste opplevelser i livet er ofte preget av forventninger og spenning, men også skuffelser. Slik er det også med golfen, og det er nok forklaringen bak denne avhengigheten.

Anders Snellingen

Golf er en virkelig artig ballsport, kombinert med det sosiale, mener han. Det er få ting som føles så godt som et skikkelig godt balltreff.

– Jeg blir glad av gode fairwaytreff, og – kanskje særlig i Tromsø – godt vær!

Anders er klokkeklar i sin dom over banen: Den er fantastisk fin, takket være banemannskapet.

– Jeg mener at de tidvis røffe bane- og værforholdene gjør oss til bedre golfere.

SPENNINGEN OG OPPTURENE

Eva Sparrman er svensk, fra Karlstadområdet, og kom til Tromsø i 1981. Men grønt kort (forgjengeren til VTG-kurset) tok hun ikke før i 2014.

Spenningsmomentet i spillet. Oppturene som gjør at man blir så giret og synes det er fantastisk gøy. Nedturene som bringer deg ned på jorda igjen. Joda, det er golfen for henne.

Kombinert med å være ut, og få både trim og frisk luft.

– Når man har kjent litt på nedturene, så føler man at dette skal man ikke være fornøyd med. Man får en ekstra drive for å trene mer, få litt instruksjon, for å kunne mestre, bli bedre. En del av sportens egenart er at du også konkurrerer med deg sjøl hele tiden, sier hun, som er en av de som har engasjert seg aktivt for å holde damegolfen vedlike som gruppe i klubben. Tirsdager og torsdager er faste damedager, og de vil gjerne ha flere aktive golfdamer med.

Banen er fantastisk, med tanke på omgivelsene. En opplevelse i seg sjøl.

– Men vi sliter jo med gresset som gror sent og kanskje ikke i det hele tatt. Likevel, jeg synes det har blitt veldig bra de siste årene. Man må jo skjønne hvor man bor, mener Eva.

EN FRISONE

Hun er ganske fersk i gamet, Cathrine Nordahl. Hun begynte å spille, og ble medlem av Tromsø Golfklubb i 2020. Hvorfor golf? Jo, kjæresten ville begynne, og svigerforeldrene spiller. Da hev hun seg med.

For henne er golf en slags frisone. Nesten som i yoga – man er i nuet, borte fra det meste annet. Det er golfen og spillet som gjelder. I tillegg får du frisk luft og litt trim, uten å bli fysisk sliten.

– Men golf er vanskelig. Jeg topper ballen innimellom, og retninga blir litt feil. Å putte er det som går greit, men ellers trenger jeg å øve mye på resten. Har man roen, og klarer å slappe av så går det bedre, mener hun.

KONTRASTEN

Ken Moe Carstens peker også på svingningene mellom trøbbel og mestring, som vi golfere opplever.

Ken Moe Carstens

– Selve spillet er svært utfordrende, men samtidig kan man i korte perioder føle at man mestrer det til en viss grad. Kontrasten man opplever i forhold til at det er så vanskelig, samtidig som man får det til veldig bra ved enkelte slag, er både spennende og frustrerende.

Golf gir ham anledning til å være ute i frisk luft i timevis, selv om været ikke er så bra. Han tror det er det viktigste for ham. Så kommer den sosiale biten i tillegg.

– Man treffer nye mennesker i voksen alder, og får et såpass nært forhold til dem at man kan dra på lengre turer sammen for å spille golf. Det ville neppe vært tilfelle om en ikke hadde golf som en felles interesse, mener Ken.

HELT MAGISK

For Vibeke Ek er golf først og fremst morsomt. En lek. Men så er det dette konkurranseinstinktet da, som driver deg framover for å bli en bedre spiller – for å oppleve flere av de gode slagene.

– Slaget som gir den gode følelsen, der du kjenner at alt stemmer, og ser at ballen bare flyr framover. Wow.

– Eller den nydelige chip’en som går rett mot koppen. Det gir en mestringsfølelse.

Vibeke har både vært syk og frisk, og har erfart at golfen kan være med henne i alle faser av livet.

– Det betyr at golf er for alle, uansett fysisk utgangspunkt. Alle skal med, alle får være med og alle kan spille på lik linje, og det er det som er fint med hcp-systemet.

Bare det å komme seg ut på banen gir en glede. Følelsen av å være i aktivitet, omgitt av en fantastisk natur.

– Det er jo bare helt magisk.