De fine golfballene lå så høvelig til nede i vannet. Han lente seg utover, og strakte seg for å få tak i dem. Så begynte han å skli.

– Jeg gikk til slutt ut i en form for spagat. Dette går ad dundas, tenkte jeg.

Og slik gikk det. Andreas Kleiva havnet i vannet. Det som ligger rett foran utslaget på hull 18.  Dette er et vann som faktisk har fungert som rene magneten, ikke bare for golfballer på avveier – men også for golfere.

Andreas gikk alene på runden denne dagen, befant seg på hull 13 og var på vei opp mot greenområdet. Ettersom ballen hadde gått litt mot høyre, valgte han å gå forbi vannet foran utslag 18. Der nede i vannet lå noen fine logoballer og blinket mot ham. TaylorMade med Audi-logo. Kleiva – audieier – klarte ikke å motstå fristelsen.

Hvis han strakte seg godt utover med putteren, kunne han fiske dem opp.

Tenkte han.

Vannet foran utslag hull 18

Han satte ene foten ned på plasten ved vannkanten – men så ikke at småfrost og algevekst hadde lagt seg som et tynt, usynlig, glatt lag på plasten. I neste øyeblikk lå han i det kalde vannet, der han tok svømmetak med den ene hånda, og holdt putteren høyt opp i luften med den andre. Inntil han kom på at han jo hadde noe langt mer sårbart i baklomma: Den nye mobiltelefonen. Putteren ble prompte kastet i land, mobilen ble fisket opp av lomma og holdt over vannet.

MÅTTE SVØMME

Han prøvde å komme seg i land, men det var ikke så enkelt.

– Jeg kom meg ikke opp der jeg skled ut, fordi det var så glatt. Jeg måtte svømme litt fram og tilbake for å finne et bedre sted.

Dramatisk? Nei, han følte ingen fare.

– Jeg følte mest på at det var flaut, og var mest bekymret for at noen så meg. Heldigvis var det ingen folk med mobilkamera i sikte. Det var jeg glad for.

Han kom seg opp, søkkvåt fra topp til tå. Andre ville kanskje ha avbrutt runden, og dratt hjem for å varme en såret stolthet. Men Andreas gikk til bilen, tok på seg tørr genser, satset på at sola gjorde jobben med den dyvåte shortsen – og fullførte runden.

Og Audi-ballene?

De ligger nok der ennå. Det er bare å se etter.

REIDARS BAD

Men Andreas Kleiva er ikke den eneste som har tatt seg vann over hodet i dette vannet. Reidar Vollstad har også testet badetemperaturen her. Helt ufrivillig.

Plasten i bunnen er skummelt sleip

Det begynte med at utslaget gikk rett i vannet. Ballen ble liggende akkurat i vannkanten. Reidar så den, og ble fristet.

– Dum som jeg var, trodde jeg at jeg faktisk kunne klare å slå ballen der den lå, forteller han.

Han stilte seg forsiktig opp nede ved vannkanten.

– Så slo jeg skikkelig til. Det var sleipt, og jeg gled i vannet.

Det ble et kort bad. Han kom seg greit opp igjen, men var gjennomvåt fra halsen og ned. Søkkvåt kom han inn i klubbhuset, der det var fullt av folk. Selvsagt haglet det med vittige kommentarer.

– Jeg tok det ikke så nøye, og jeg har selv hatt mye artig med den episoden etterpå. Den historia har jeg fortalt mange ganger, ler Reidar.

Det går også historier om andre golfere som har hatt nærkontakt med det samme vannet. En av dem hadde slått ballen i vannet, og ble så irritert at han likegodt kastet golfkølla uti. Etterpå ville han bare gå videre, og la kølla ligge der. Men en i flighten hintet om at det jo var en dyr kølle, at den var flunke ny – og at det kanskje ville være smart å prøve og berge den. Køllas eier skal ha hørt på rådet, rev av seg klærne, stupte uti og berget opp hybriden. Sies det.

I BARE UNDERBUKSA

Helt nylig, i slutten av august i 2021, var det et nytt plask på Breivikeidet. Men i et annet vann. Vannet ved greenen på hull 7.

En golfer og kona hadde slått seg inn mot greenen. Han lot vogna med golfbagen stå (ulykksalig nok uten å sette på bremsen og med vognsnuten pekende rett mot vannet), og gikk fram mot greenen for å sjekke hvor ballen lå. Den lå helt utmerket til. Fornøyd snudde mannen seg, for å hente putteren i bagen. Akkurat tidsnok til å få et siste glimt av både bag og vogn – idet hele ekvipasjen blåste ut i vannet.

Vogna med bag ble liggende i vannet. Foto: Bjørn Sønsteby

Vinden kom vestfra – fra Ramfjordsiden. I sterke kast. Så sterk at vogn med bag ble ført et godt stykke ut på vannet, der den ble liggende med hjulene i været.

– Der stod jeg. Helt fortvilt. Mobiltelefonen, pengeboka, klær lå i bagen som ikke var vanntett. Jeg hadde til og med bilnøkkelen der.

FULLFØRTE RUNDEN

Han gikk opp i klubbhuset, ba om hjelp og returnerte til vannet. Mannen fryktet at vogna skulle gå til bunns, kledte av seg, og hev seg uti. Forsøkte å få vogn med bag litt lenger inn mot bredden. Han måtte svømme, ikke fordi det var så dypt, men fordi plastlaget på bunnen var så sleipt at han ikke klarte å gå på det.

Greenkeeper Roger Franzen sokner etter de tapte golfkøllene i vannhinderet

– Jeg kom meg opp, og da hjelpa kom fra klubbhuset stod jeg bare i underbuksa.

De fikk berget vogn, bag og alle køllene. Unntatt sandwedgen og nierjernet. De lå fortsatt et sted i vannet. Mobiltelefonen hadde sagt takk for seg, og var ødelagt. Men innholdet i pengeboka ble berget og bilnøkkelen funket.

Den uheldige golferen leide seg køller i klubbhuset, som erstatning for de to som var borte. Så fullførte han og kona runden.

To dager etterpå dro han tilbake til Breivikeidet. Gikk uti igjen, denne gang i ull-longs og ullskjorte – for å finne de to savnede køllene.

Han fant den ene. Nierjernet.

(Av Bengt Nielsen)